I 2020 har Den norske kirke i Borg opplevd et paradigmeskifte når det gjelder digitale tilbud. Våre analyser viser at tydelig ledelse, god organisering, samarbeid over soknegrenser, samt kommunikasjonsfaglig og digital kompetanse, er viktige suksesskriterier for å sikre et bærekraftig digitalt tilbud med stor oppslutning og deltagelse.
Over en million seere har sett gudstjenester og andakter fra menighetene i Borg. Totalt har Borg i underkant av 2 millioner digitale deltagere på gudstjenester, kunst, kultur og trosopplæring. I perioden mars-juni 2020 hadde kirken i tillegg 1765 digitale og 994 fysiske sjelesorgsamtaler.
|
|
Gudstjenestelivet, inkl andakter |
Kunst og kultur |
Trosopplæring |
Totalt |
|
Antall digitale aktiviteter |
2625 |
559 |
695 |
3879 |
|
Antall deltagere |
1 040 989 |
624 780 |
131 524 |
1 797 293 1 8 51 483* |
Tabell: Digitalt kirketilbud og deltagelse (definert som 3 sekunders visninger) i Borg bispedømme mars- desember 2020. Rambøll 2020, Rambøll 2021, * inkludert deltakere Gjerdrum 2021
Det viser en rask omstilling til det digitale for å tjene folk best mulig. Vi ser av resultatene fra Rambøll-rapportene at det er flere fellesråd som har lykkes særlig godt; Sarpsborg, Indre Østfold, Moss, Ås og Gjerdrum blant flere. Gjerdrum står for en tredjedel av deltakerne i Øvre Romerike. De var tidlig på med tilbud og lagde innhold som ble spredd langt utover menighetens grenser. Sarpsborg lagde en felles facebookside for fellesrådet i det koronapandemien kom, der bestemte ledelsen at arrangementer skulle deles på Den norske kirke i Sarpsborg sin facebookside for å nå utover hver enkelt menighet. I Indre Østfold var en SoMe gruppe i sving og det ble laget en publiseringsplan, og kvalitetskriterier for digitale gudstjenester som ble gjort i opptak.
Figuren viser variasjonen i digitale deltagere mellom prostiene i Borg.
Det er vanskelig å sammenligne med øvrige bispedømmer da responsraten varierer veldig. Men i neste figur viser vi de tallene som er tilgjengelige. Samtaler med andre samfunnsaktører og kulturinstitusjoner indikerer at enhetene i Den norske kirke i Borg har gjort en solid jobb med å øke sitt digitale nærvær.
Figuren viser resultater for gudstjenestelivet, kultur og trosopplæring i alle bispedømmer.
Gudstjenestelivet dekker aktivitetene gudstjenester, publisering av video med preken, andakt eller bønner og publisering av prekener, andakter og bønner i tekstform på nett. Trosopplæring dekker konfirmantundervisning og annen trosopplæring for barn og unge, herunder babysang. Kunst og kultur dekker konserter, herunder publisering av kortere musikalske innslag som video av salmer.
Store endringer i menigheter og fellesråd
Det er ingen tvil om at omstillingen har vært stor, før våren 2020 var det kun 10% av menighetene som hadde produsert gudstjenester eller andakter på nett, etter våren 2020 var bildet totalt snudd, 90% av menighetene hadde produsert gudstjenester digitalt (Borg bispedømme 2020).
Gjennom prosjektet #øktoppslutning kan vi måle utviklingen både når det gjelder ulike typer innhold, engasjement, antall følgere og visninger i 5 menigheter og 5 fellesråd i Borg. Et eksempel fra Nes kirkelige fellesråd viser den store endringen mange fellesråd og menigheter fikk til i 2020. Fra fem videoer og svært få seere i 2019 til 49 vidoer og 68 754 000 seere i 2020.
Nye tilbud- husandaktens renessanse
Tallene for andre halvår 2020 viser at det totalt ble gjennomført 1034 digitale gudstjenester/andakter. Av disse var hele 772 aktiviteter (75%) andakter, kvelds-/morgenbønner, eller korte tekstrefleksjoner enten i helgene eller på ukedager. Disse hadde i gjennomsnitt 354 deltakere pr aktivitet på bispedømmenivå. Prostiene med høyest gjennomsnittlig deltakelse på digitale andakter/kvelds- eller morgenbønner er Søndre Borgesyssel (604) og Søndre Follo (590), der det digitale tilbudet ble organisert på fellesrådsnivå (se nedenfor). Dette er svært gledelige tall som viser at kirken med digitale hjelpemidler har bidratt til å revitalisere den gamle «husandakten» med fellesskap i familien, og har vært til stede med veiledning, trøst og håp i menneskers liv på andre dager og tidspunkter enn den tradisjonelle hovedgudstjenesten.
Tabellen ovenfor viser den fysiske gudstjenestedeltakelsen (SSB 2021), digital gudstjenestedeltakelse og digitale andaktsdeltakelsen (Rambøll 2021). Disse tallene kan ikke sammenlignes direkte; Rambøll-tallene angir hvor mange som har sett tre sekunder av en digital gudstjeneste.
Spesielt om TOL
Til sammen ble det arrangert 695 trosopplæringstiltak med til sammen 131. 802 deltakere. På landsbasis ble arrangert totalt 1550 tiltak, med 205.489 deltakere. Til tross for ulike responsgrad fra de andre bispedømmene viser tallene fra Borg en betydelig aktivitet og oppslutning i den digitale trosopplæringen; i 2020 har flere tatt del i/sett innhold i trosopplæring i Borg takket være digitale tilbud.
Årsaker til god rekkevidde og mange visninger
Som støtte til valgte og ansatte ledere i kirken har vi visualisert det vi har lært i 2020 i figuren under; Den digitale kirketrappa som viser de ulike trinnene og forskjellene mellom menighetenes nivåer for digital kirke. I stor grad er det forskjeller i utstyr, kapasitet, kompetanse og ledelse. Alle faktorer blir nærmere beskrevet under her.
Den digitale kirketrappa. Borg bispedømmeråd 2021
Organisering og ledelse
Det har vært store prosti-vise variasjoner i hvordan arbeidet med digitale gudstjenester/andakter har vært organisert.
Figuren viser antall sokn som sier de har samarbeidet om alle digitale aktiviteter og deltagerandel av medlemstall i prostiene, juni til desember. Rambøll 2 2021.*uten Gjerdrum
Generelt ser vi en tendens til at det i prostier der sokn oppgir at de har samarbeidet om alle digitale aktiviteter som kan vise til høyere deltakertall (Søndre Borgesyssel 83%, Vestre Borgesyssel 57%, Søndre Follo 90%). Fra prostene vet vi at Øvre Romerike har feilkilder i rapporteringen, i Øvre har man samarbeidet mer enn oppgitt.
Det har vært gjort grundige vurderinger i alle prostier om hvordan man skal organisere det digitale gudstjenestetilbudet. Som argumenter for at det digitale tilbudet bør ledes på soknenivå blir det fremholdt som viktig at målgruppen ønsker å kjenne igjen kirkerom, prest, barnekor og andre medvirkende. Videre vil en digital satsning forankret på soknenivå gjøre at flere kirkelige ansatte og frivillige får prøvd seg og gjort viktige erfaringer med hva det innebærer å være kirke på digitale flater, noe som i seg selv er en viktig kompetanse. Flere sokn har opplevd dette som svært stimulerende og engasjerende, mens andre har opplevd det sårbart og ressurskrevende, særlig i mindre staber. Skal man lykkes med å være kirke på digitale flater forutsetter det at man setter av nødvendig tid og personalressurser både til planlegging og gjennomføring, noe som kan være krevende å drifte i staber med mindre ressurser.
I flere prostier har man prøvd ut ulike modeller både på sokne-, fellesråds- og prostinivå. I Vestre Borgesyssel har man for eksempel kombinert strømming av ordinære høymesser fra det enkelte sokn, med felles prostvise digitale gudstjenester i forbindelse med påske, pinse og jul. I Nordre Follo prosti begynte man å strømme gudstjenester på fellesrådsnivå, men gikk raskt over til å legge ansvar og organisering til samarbeidende sokn som fordeler og organiserer felles strømmegudstjenester, noe som har vært en positiv erfaring.
I Søndre Borgesyssel prosti har arbeidet med digitale gudstjenester og andakter vært organisert på fellesrådsnivå både i Halden og Sarpsborg. Prost og kirkeverge i Sarpsborg tok tidlig ledelsen, og fordelte innslag mellom soknene i en felles publiseringsplan. I fordelingen ble det lagt vekt på at sendingene skulle skje fra ulike kirker slik at man skapte lokal forankring og gjenkjenning. Man har unngått parallelle sendinger, og har i stedet krysspublisert på alle soknenes Facebooksider. Noen av gudstjenestene har også vært sendt på lokalavisens nett-tv. Ansvaret for daglige morgen- og kveldsbønner på fellesrådets Facebookside har blitt fordelt mellom prester, diakoner og kateketer, noe som har skapt bred involvering og bidratt til å øke kompetansen og forståelsen blant de ansatte om hva det innebærer å være kirke på digitale flater. Til sammen har dette bidratt til å skape en større base av deltakere. Både gudstjenester og kvelds-/morgenbønner har hatt stabil og god oppslutning.
Også i Søndre Follo har det digitale gudstjenestetilbudet hovedsakelig vært organisert på fellesrådsnivå gjennom hele 2020, der man i Ås og Frogn tidlig satte ned egne styringsgrupper med et tydelig mandat. Konstituert prost i Søndre Follo understreker at nøkkelen til å lykkes er «god lokal organisering, med et utvalg som har et tydelig mandat og kompetanse, og at man har en bevisst plan».
Samlet sett viser altså analysene og prostenes erfaringer at et bærekraftig digitalt gudstjenestetilbud organisert på et annet nivå enn soknet, bidrar til høyere oppslutning. Viktige forutsetning for å sikre et bærekraftig digitalt gudstjenestetilbud er tydelig ledelse, avklarte mandater, samhandling over soknegrenser og mellom ansatte, samt god planlegging.
Teknisk utstyr og kompetanse
I den første fasen av korona-nedstengningen var det mange sokn som leide inn ekstern kompetanse til å strømme digitale gudstjenester. I mars-april var dette viktig for raskt å kunne tilby et digitalt gudstjenestetilbud når de fysiske gudstjenestene ikke kunne gjennomføres. Svakheten med innleide ressurser var imidlertid at det både var kostnadskrevende, og bidro til at ansatte og frivillige i soknene/fellesrådsområdene ikke fikk opparbeidet egen digital kompetanse. Etter hvert som det ble tydelig at koronarestriksjonene ville bli langvarige, gikk flere sokn/fellesråd til innkjøp av eget utstyr. Noe av dette var såpass teknisk avansert at det bare kunne benyttes av de som hadde en særlig teknisk kompetanse eller interesse.
Etter en kartlegging av lokalkirkens behov utarbeidet derfor bispedømmerådet i samarbeid med kirkevergelaget en strømmepakke som i oktober 2020 ble tilbudt alle fellesråd. 26 av 28 fellesråd har nå fått strømmepakker. De «ny-sammenslåtte» fellesrådene har fått to pakker hver. Bispedømmerådet la vekt på at det tekniske utstyret skulle ha høy brukervennlighet, bidra til god digital kvalitet og at alle som mottok strømmepakken skulle få nødvendig opplæring. Dette er et viktig bidrag til at det både teknisk og kompetansemessig ligger godt til rette for å videreutvikle et relevant og bærekraftig digitalt gudstjenestetilbud i fremtiden. Både i presteskap og andre ansatte-grupper har vi observert en overraskende høy kompetanse og positivt engasjement for digital kirkelig virksomhet.
Tilbakemeldinger fra lokalkirken viser at mange ansatte opplever det som krevende å drifte et regelmessig digitalt gudstjenestetilbud. Flere steder, blant annet i Halden og Ullensaker, har dette ført til at lokalkirken har involvert personer i lokalmiljøet med teknisk og digital interesse/kompetanse som frivillige. Det fortelles om frivillige som er glade for å kunne bidra med andre typer frivillighetsoppdrag enn det kirken vanligvis åpner for. Dette vurderer vi som svært bærekraftig og et godt eksempel på hvordan de digitale gudstjeneste har bidratt til å utfordre medlemmene til å bruke og delta i lokalkirken (bispedømmerådets strategi 3).
Digital kommunikasjonskompetanse
Bispedømmerådet og kirkevergelaget etablerte i 2019 satsningen «Kommunikasjonsløftet» med mål om å øke den kommunikasjonsfaglige kompetansen og kapasiteten i lokalkirken på tvers av arbeidsgiverlinjene. Vinteren 2020 ble også satsningen #øktoppslutning igangsatt for å øke kirkens synlighet på sosiale medier gjennom blant annet målretting, og bidra til høyere oppslutning på trosopplæringstiltak. Kompetanse om algoritmer, publiseringsfrekvens, innholdselementer og moderering er nå blitt en del av grunnkompetansen til flere ansatte som jobber med digital kirke.
Bispedømmerådet gjennomførte i 2018-2019 også flere videoproduksjonskurs. Vi ser at dette var viktig for å bidra til å skape en økt forståelse blant ansatte om hvilke muligheter som finnes i et strategisk og målrettet kommunikasjonsarbeid allerede før koronarestriksjonene ble innført. I 2020 ble dette viktige arenaer for ytterlige kompetanseheving, erfaringsutveksling og bevisstgjøring på å arbeide tverrfaglig, planmessig, strategisk og analytisk med de digitale gudstjenestene.
Teologisk og liturgisk refleksjon
Kirkelige medarbeidere har erfart at det digitale formatet både skaper nye muligheter, samtidig som det fører med seg noen begrensninger. Dette har økt behovet for teologisk og liturgisk refleksjon rundt de digitale gudstjenestene. Biskopens fagdag for alle vigslede medarbeidere i september 2020 fokuserte på hvordan vi som kirke kan styrke kommunikasjonen med den gule medlemsgruppen både i gudstjenester, forkynnelse, diakoni, trosopplæring/undervisning og kirkemusikk. Utgangspunktet for fagdagen var medlemsundersøkelsen som viste at mye av det som produseres digitalt treffer den grønne medlemsgruppen godt, men at vi fortsatt har et stort potensial til å tydeliggjøre kommunikasjonen med den gule medlemsgruppen. Kirkens filterboble gjør det krevende å nå de gule og røde medlemsgruppene, det krever særskilte tiltak både i form, innhold og språk.
Dette ble fulgt opp på biskopens nyttårssamling for prestene i januar 2021, som fokuserte mer spesifikt på hvordan vi kan reflektere teologisk over digitale gudstjenester som et uttrykk for kirkens tilstedeværelse i menneskers liv. Samtalene på nyttårssamlingen viser at prestene i sitt digitale arbeid er lojale mot gudstjenestens ordo, samtidig som man har gjort tilpasninger til det digitale formatet. Det er en høy bevissthet om at dette er avgjørende for å etablere en bro mellom de fysiske og digitale gudstjenestene. Det har vært utvist stor kreativitet og teologisk kompetanse i utforming av TikTok-gudstjenester, Snap-gudstjenester, korte gudstjenester på 7 minutter for Facebook og samtalesnutter på Instagram for ungdom.
Vi må jobbe videre med hvordan liturgien kan tilpasses det digitale formatet for å skape nødvendig fleksibilitet samtidig som gjenkjennelse blir ivaretatt, hvordan man kan skape gode synergieffekter mellom fysiske og digitale gudstjenester og hvordan vi bedre kan utvikle og dele innhold som i større grad treffer de gule og røde medlemsgruppene.
Hva sier medlemmene og hva har vi lært av det?
Medlemsundersøkelsen vår fra juli 2020 viser at andelen medlemmer som har sett innhold fra Dnk i sosiale medier har økt på kort tid; 33 % av medlemmene har sett innhold på sosiale medier. Vi ser at Facebook er den kanalen vi når flest på, og at tro og kontakt med kirken definerer i hvilken grad medlemmene har sett innhold og hvor fornøyde de er med innholdet de har sett. I undersøkelsen i 2018 var det 1 av 10 som hadde mottatt informasjon fra Den norske kirke på sosiale medier. I juni 2020 var tallet steget til 1 av 3. Resultatene forteller oss at det er de som følger kirken og som liker kirkestoff som har sett innhold fra kirken i denne perioden, 34 % av den grønne medlemsgruppen har sett innhold fra kirken ukentlig og månedlig. Mens medlemmer i den gule og røde gruppen ikke følger kirken på sosiale medier og derfor ikke får opp kirkestoff i feeden sin. Bare 6-8 % av de gule og røde gruppene har sett innhold fra Dnk månedlig eller ukentlig. Det er en liten økning og potensialet på dette området er større.
Oppsummering
Vi har i 2020 sett stor variasjon i form, uttrykk og kanalvalg i Den norske kirkes digitale tilbud. Mange medlemmer uttrykker glede ved å få tilgang til flere gudstjenester fra andre sokn. Dette er innsikt og erfaringer vi vil arbeide videre med i 2021. Ansatte og frivillige har lagt ned et stort arbeid og kreativitet i å finne nye måter å løse kirkens oppdrag på og nådd mange flere med digitale tilbud i 2020 enn tidligere i kirkens historie. Å være digital kirke kan ikke avgrenses til å være en unntakstilstand i koronatider, men er et utviklingsområde i tiden framover uavhengig av korona. Særlig viktig framover blir det å sørge for kapasitet blant frivillige og ansatte til vider digital kirke.